"Nyskapning" er et stadig moteord innenfor musikkdiskusjoner: "Jeg synes ikke den og den artisten er nyskapende nok". "De mest nyskapende albumene i år var etter mitt syn…" osv. osv. Personlig mener jeg at dette er en avsporing i forhold til det musikk dreier seg om, og at man går til utenommusikalske faktorer og ikke tar hensyn til hvordan ting faktisk låter.

Personlig er jeg helt klar: Nyskapning er sikkert flott og fint det, men hvis det går på bekostning av melodiøsiteten, da jeg imot all såkalt "nyskapning". Melodier og harmonier er det viktigste innen musikk, og for meg er "nyskapning" uten verdi med mindre den foregår innnenfor rammen av det melodiøse. Det er ikke nok at man gjør noe nytt. Det må også funke musikalsk det man gjør, og det er veldig mye såkalt "nyskapende" musikk som ikke gjør.

Da Britpopen dukket opp midt på 90-tallet var det en sårt tiltrengt musikalsk revolusjon (eller kanskje snarere reaksjon) for oss som var møkk lei av at popmusikken var blitt dominerert av rap, dance og techno. Endelig kom det musikk der melodiene var viktigere enn alt mulig stash rundt igjen, og – viktigst av alt – musikken var populær! Man måtte ikke lete med lys og lykt etter musikk innenfor den typen stil, musikken var overalt, lett å finne. Den fantes på hitlistene. Til og med på singellistene kunne man finne gode gammeldagse melodise låter med vers og refreng, som "Country House" og "Wonderwall", høyt oppe.

Men reaksjonen lot jo heller ikke vente på fra de som digget rap og house/dance: "Britpop er derivativ. Den er ikke nyskapende. Det er bare resirkulering av The Beatles". Og utfordret man dem kunne man få høre ting om at vers-refrengformen er utbrukt, og at det var ikke "nyskapende" å lage musikk med ordentlige melodier med vers og refreng lenger. 

Vel altså: For det første: Var det egentlig så forbanna nytt og nyskapende å lage musikk som avviste melodiøsitet på 90-tallet? Allerede rundt 1920 laget jo Arnold Schönberg et system der han avviste alt som hadde melodi i tradisjonell forstand, og hvor han avfeide harmonikk og melodikk som vesentlig. Siden har såkalt "samtidsmusikk" stort sett basert seg på arven fra Schönberg mer eller mindre (jeg påstår dermed ikke at alle moderne komponister siden dengang har laget tolvtonemusikk, men særlig melodiøse er det kun et fåtall som har vært).

Og videre: Det er ganske frekt å snakke om resirkulering av gamle stilarter for tilhengere av musikkstiler der stort sett det meste handlet om å bruke gamle låter som bakgrunn i stedet for å lage sine egne. Mange raptilhengere vil f.eks. mene at det er umulig med egenkomponerte komp i rap, rett og slett fordi rap nærmest pr. definisjon skal fremføres med turntables som eneste instrument, og da er man jo nødt til å bruke et komp som allerede eksisterer og er spilt inn på plate fra før. At tilhengere av den typen musikk argumenterer med å rappe ting fra gammel musikk faller derfor fullstendig på steingrunn, for er det noen som er totalt ute av stand til å lage egne melodier så er det jo nettopp hip-hop-folket. Og synderne finnes så absolutt innenfor electronica-genren også, selv om man der har større variasjon og også mange som har laget sin egen musikk helt fra grunnen av.

Britpopen forsvant fort, men melodiøsiteten nekter å dø. For det første medførte Britpopen en økt vekt på melodiøsitet i den aller glatteste listepopen igjen. Er ingen stor fan av Britney Spears og Backstreet Boys, for å si det mildt, men låtene til Max Martin hadde i det minste vers og refreng på tradisjonelt vis. Melodiøsiteten var rett og slett tilbake i listepopen.

Og i det siste har også god melodiøsitet etter modell av Britpopen kommet tilbake igjen. Noen av de flotteste platene som er kommet ut etter årtusenskiftet er kommet fra band som Coldplay, Keane og Travis, band som har masse tilhengere, men som også er forhatt blant antimelodifanatikerne. De er jo ikke "nyskapende" må vite!

Jeg vet i hvert fall at det er naturlig at musikk har melodi og harmoni som viktige elementer, i realiteten de to viktigste, og at musikk er basert på det gamle og ufortreffelige systemet med vers og refreng. Det er fremdeles milliarder på milliarder av geniale låter som har til gode å bli skrevet innenfor dette systemet, og det er ingen vits i å gravlegge det på ganske mange tusen år foreløpig.

Derfor, ja til melodiøsitet, nei til "nyskapning", med mindre nyskapningen skjer innenfor rammene av tradisjonell melodiøsitet og harmoni!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende